Hva skal vi i Porsanger leve av i fremtiden?

Vi bør starte med et åpent sinn når vi skal diskutere hva som kan gi nye arbeidsplasser og vekst i Porsanger kommune.  

«Denne godbiten av moder jord er tredje største i hele vårt land. Her er så mangt å gledes ved - så mange å dele det med»  Denne strofa fra Porsangervalsen har jeg sunget med på mange ganger. Jeg synes at den beskriver oss godt. Naturen vår er rik og stor. Vi er tre kulturer som deler den.  

Å være en kommune med nordmenn, samer og kvener har alltid krevd et kompromiss av alle tre. Til tider gir det debatt og temperatur, men forhåpentligvis også større forståelse for hverandre.  

Inn i denne virkeligheten forsøker alltid Arbeiderpartiet å forene ulike interesser. Vi har en lang tradisjon for å utvikle politikk som tar i bruk naturen for å skape verdier og arbeidsplasser. I all beskjedenhet mener vi at det har vært viktig for at Norge er blitt det landet vi er i dag.  

Når vindmølle-debatten kommer, kan vi ikke starte den med å si nei. Derfor er det oppsiktsvekkende at TLPs ordførerkandidat, Hans Magnus Thunestvedt, allerede i vinter konkluderte med at dette hadde de ikke diskutert, men han kunne med rimelig sikkerhet si at de var imot.  

Sånn jobber ikke vi. Porsanger Arbeiderparti gjør en grundig prosess før vi sier ja eller nei. Jeg har lovet kommunestyret at vi skal ta stilling til vindkraft i forbindelse med den nasjonale høringen om saken. Våre medlemmer i Porsanger Arbeiderparti skal bli hørt i saken på bakgrunn av et godt faktagrunnlag, før høringsinnspillet vedtas, med frist 1. oktober.  

Min ambisjon er at Porsanger kommune skal bli Norges naturhovedstad. Det forsterker vår stemme i forvaltningen av naturen i Finnmark, det tydeliggjør oss som reisemål for naturopplevelser og det gir næringslivet en sterkere innramming for å selge produkter innen jakt, fiske, servering eller tur- og guiding.  

Thunestvedt slår TLP-retoriske poeng på at vindmøller og naturhovedstad-ambisjoner er uforenelige. Mitt spørsmål er om vern og naturhovedstad er bedre. Mer enn 70 prosent av naturen vår er allerede vernet. Vi kan også snu på det. Vind er ren energi og et bidrag til et stadig økende strømbehov. Det kan også danne grunnlaget for andre nye arbeidsplasser i vår region. Alternativet er mer utbygging av vannkraft, mer brenning av gass, kull eller atomkraft. 

Som ordfører må jeg forholde meg til en realitet: Vi er blitt mer enn ti prosent færre innbyggere de 20 siste åra og kan miste like mange de neste 20, ifølge SSB sine befolkningsframskrivninger. Da er det min plikt å utforske hvordan vi kan få økt verdiskaping og flere arbeidsplasser basert på naturen vår.  

Derfor har Porsanger Ap har vært i førersetet på utvikling av reiselivet og mener vi har et stort potensial, men vi må sikre en forvaltning som jobber på lag med lokalbefolkning. Vi må også bruke våre naturlige fortrinn som fremtidig knutepunkt for naturbasert reiseliv med hele Finnmark som mål. 

Vi er heldig som har en god flyplass. Den har vi jobba aktivt for å beholde rullebanelengda til, blant annet gjennom investeringen i SeaWalk’en, som TLP også var imot. Dette la grunnlaget for at vi i høst får en masterplan for destinasjon Porsanger og Karasjok til behandling. Vi har stor tiltro til at det arbeidet som nå gjøres skal tilrettelegge for mange nye natur- og kulturbaserte reiselivsarbeidsplasser på tvers av kommunegrenser og i samarbeid mellom næringsaktører, kommuner, regionale utviklingsaktører, mfl.  

Jeg er nysgjerrig på hva TLP konkret vil gjøre for å utvikle et bærekraftig og naturbasert reiseliv i Porsanger? Og hva mer skal vi leve av fremtiden? 

Jeg mener vi må diskutere mulighetene for å utvikle vår aller viktigste verdi, naturressursene. De er våre i et evighetsperspektiv og vi plikter å forvalte dem rett for generasjonene som skal leve her etter oss.